 |
| Hertervig-Borgøya-Ill |
UANSETT
Det er uansett
Ikke det samme hva du sier,
Hva du spiller, eller strekker deg imot.
Uansett må du ta et valg,
Og det kler deg.
Du får uansett ikke alt du vil ha.
Uansett er vi forskjellige,
Som to dråper vann, som lauv og gras.
Og språket er forskjellig, som en oppskrift
Fra grunnfjellet.
Uansett om vi er ung eller gammel,
Så finnes en utvei for alle
Og en ankomsthall.
KOFFERT
Snart kan vi pakke ut kofferten.
Det har vært en behagelig reise.
Menneskene vi møtte
Var en opplevelse i seg selv.
Jeg reiser gjerne alene.
Hver må passe sin koffert.
Og vi nikker og smiler, blir forelsket,
Og legger oss til for godt.
Da nytter det ikke med voggesanger.
Vi må ha lys, mer lys og varme,
Så vi kan se klart, og kjenne
At vi er av en utvalgt slekt.
Kofferten er alt vi har med oss.
Vi reiste med det vi stod og gikk i.
Da er det godt å vite
At graset er grønt på andre siden.
Side 8
HØYT
Det er høyt under taket
I Tempelhagen,
Og himmelkuplene lyser til fest.
Fuglene synger for oss
Fra morgen til kveld,
Og samler et stort publikum.
Skyene går høyt over alle fjell,
Og solen står høyt på himmelen,
Som en glorie fra Gud.
Høyt over alle er englene.
Hva kan vi sammenligne oss med?
Uten Jakob stien,
Kommer vi ingen vei.
Vi er som regnvann som renner i havet.
Vi er støvet som driver med vinden.
Vi er skyggen av et tre.
En dag skal vi bli lys over alle lys.
Den som skinner på jorden, kan se veien.
Den som går veien, har evig liv.
ORD
Å veie og måle ord,
Er litt av en jobb.
Det er ikke for alle å lese korrektur.
Ordene fremkommer som frø i vinden,
Som bilder fra landskapet.
Ord fra mine indre og ytre rom
Møtes som venner, og blir til setninger.
Og historien blir til dikt
Om å elske hverandre som blåbærlyng
Og andre herskapelige planter.
Side 9
FUGLEFJELL
Fjorden er blank,
Og fisken er som et eventyr.
Og fuglefjellet våkner
Med liv og røre.
Den som har sett et fuglefjell
Under himmeltak,
Kjenner seg bergtatt.
Her går fuglene til dekket bord.
Selv om fjorden gløder,
Og motorduren høres som ekko,
Er fuglefjellet det største,
Et levende hjerteslag.
Hva ellers kan en oppleve langs kysten?
Hjemløse fugler på vandring,
Folk og dyr som kjemper for livet.
Og tilbake står fuglefjellet som en varde.
Her var fisken blank og fin,
Og fuglefjellet var et eventyr for en fremmed
Som reiste langs kysten med Hurtigruta,
Med kikkert for nordlys og Runde.
BRUER
Fra hjerte til hjerte går bruer,
Fra ord til ord, fra fjell til fjell.
En varde kan være en bru
Til en ny varde,
Og gamle kan være en bru
Til de unge.
Alt liv kommer fra kilden.
Bare mellom søyler, kan en se bruer.
Bruer er barn og lys på veien
Til en ny dag.
Side 10
RUG
Rugen er moden,
Og kråkene svermer i åkeren.
Er det et varsel?
Solen lyser til høytid.
Og jeg er innbudt.
Fra kjøkkenvinduet ser jeg
Et mønster av fugler.
Og rugåkeren er i mønster
Fra første stund.
Rugen gløder imot oss.
Kan vi få nok brød?
Verden er et flekket teppe.
Den som har fått mye,
Kreves der mye av.
Og gull er en mangelvare.
FJELL
Vi kan klatre i blå fjell
Når vi sover.
Langt borte er ansikter og former
Av veldige fjell.
Og hvert fjell har sin tone.
Kunne jeg malt,
Ville det bli musikk i farger.
Bildet ble et instrument
Vi må forholde oss til.
Når maleren skifter pensel,
Og veksler mellom høy og lav,
Lyser landskapet.
Klangen av fjell skifter
Etter temperatur og årstid.
Og skogen lytter.
En kan kjenne seg trygg med et fjell.
Det gir oss utsikt, og en vakker stemme.
Side 11
SVIK
Du møtte opp,
Og vi var sammen.
Dagene gikk,
Og jeg hadde en forstilling
Av kjærlighet
Som var sløret til.
Jeg svek med selvisk ro,
Og måtte leve i skuffelse
Hele livet.
Noen sekunder med svik
Kan ødelegge alt.
Og jeg lurer på mening.
Din kjærlighet var ekte,
Og jeg var i kjelleren
Og behøvde en ledsager,
En søyle i livet.
Så står jeg ved porten,
Som er stengt,
Og kappes med å se
Gjennom nøkkelhullet,
Til en annen verden.
Jeg har sveket,
Og mitt åndelige vesen
Går i blinde.
Jeg kan ikke fremheve mitt navn.
Det er tynget av svik.
TRETT
Egentlig er jeg trett etter reisen,
Og mennesker tretter meg ut,
Så jeg må ha hjelp til å finne et hvilested.
Men, hvem bryr seg?
Hvem hjelper med barn og hus?
Side 12
SÅ HØYT
Så høyt elsker jeg deg.
Du åpner munnen
Og retter armene i været.
Så høyt fører du meg
Hver dag.
Og jeg lytter til dine ord.
Et sted er vi vektløse.
Så høyt går våre tanker.
Jeg folder hendene og ber
Om at du må nå langt,
Og finne lykken
Her i livet, og bak alle fjell.
INSTE ROM
I det inste rom
Er det høyt under taket.
Og stearinlysene blafrer av trekk.
Vi puster, og ringer i bjeller
Til morgenkvisten.
I det innerste rom er søyler
Med bærebjelker.
Og vegger med vinduer og dører.
Den tynneboken ligger på gulvet
Oppslått på siste side.
Når teksten er lest, og brødet fortært,
Kan vi legge oss i det innerste rom,
Der alle sover trygt
Ved siden av hverandre,
Hjerte til hjerte, som små barn.
Det inste rom er, mellom oss, en verden
Med høy himmel og stjerner.
Og engler kommer og går
Som skinnende morellblomst,
Som sol, sommer og vår.
Side 13
FORVANDLING
Du står ikke lenger utenfor
Og venter, men kommer
Med utstrakte armer
Og tar imot mitt kyss.
Sakte ble jeg forvandlet med kraft.
Noe innenfra løftet meg,
Til jeg var en blomst
I harmoni med andre blomster
Langs veien.
Du spør ikke etter ansiktet,
Men leter etter mitt hjerte.
Du hører stemmen,
Og ser at jeg er klar til dans.
Her er markene grønne,
Og solen bader i vann.
Jeg fikk godhet for deg.
Du gav meg tillit, ømhet og tro.
Du er som en bok
Uten permer, uten nøkkel.
Og jeg kan komme inn til deg,
Som til min elskede.
VÅKNER
Vi våkner, og har sovet lenge
Høyt under taket, bryst mot bryst.
Vi sover og våkner i livet.
Det går i en runddans
Gjennom hundre år,
Til solen renner i havet,
Der vi er rekved, eller engler
Over Jerusalems murer.
Vi blir forvandlet fra granskogen
Med ny åndedrett.
Side 14
ANKOMST
Midt imot meg er utsikten.
Selvopptatt
Sørger jeg for sikkerhet,
Nødutganger.
Ankomst til et fremmed land
Byr ofte på språkproblemer.
Jeg har øvd meg på zwahili,
Men det er det jo ingen som snakker.
Dette er den siste store reisen
Over Grønland og Canada.
Amundsen hadde ikke de forutsetningene
Til å reise i høyden.
Jeg ser små prikker i det fjerne.
Men nå er jeg fremme.
Folkene står i kø.
Det er ikke overdrivelse å si
At sikkerheten er viktigere enn selve reisen.
Hver bevegelse blir nøye vurdert,
Og alt må brettes ut.
En dame får hjerteslag,
Og ambulansen kommer hurtig
Med bærere og hjertemaskin.
Det er viktig å komme tidlig,
Så alle gjestene får et behagelig opphold.
DEG
Jeg regner med deg, tenker på deg,
Bærer deg på hender og føtter.
Du er min venn. Jeg skriver ditt navn,
Tegner leppene, håret.
Ansiktet setter jeg i ramme.
Du er høyt elsket, og varmer meg,
Og gir meg fred. Du gir meg nye krefter,
Så jeg kan våkne, og favne deg.
Side 15
HJERTER
Jeg rørte ved ditt hjerte
I stillhetens rom,
I de lyse netter.
Jeg ville så gjerne nå deg
Med hjerte og munn,
Og kranse deg
Som en eventyrprinsesse.
Jeg gir deg mine ord,
Og lys på din vei.
Jeg gir deg min sjel.
Du er alt for meg.
I stillhetens rom skal jeg favne deg,
Og bære deg gjennom verden.
Jeg vil stupe imot deg
Og gråte og le,
For du er min engel,
Det vet jeg.
REISE
Jeg reiste bort
Fra steinur og høge fjell
Til en vennlig by.
Jeg hadde ikke krefter
Å lø stein, og dyrke og slå
Alle åkrene aleine.
Jeg reiste fra røtter,
Gard og grunn,
Til et tettsted i indre Østfold.
Her skulle jeg leve
Og vekke håp
Der ingen kjente mine krefter.
Jeg reiste med strømmen,
Til en
boligblokk,
Og lever på minner og tårer.
Side 16
LYKKE OG SORG
Jeg stod ved døren,
Men slapp ikke inn.
Lykken var hos en annen.
Jeg skjønner lykken
Som en edel dåd,
Og skriver om gleden i livet.
Hun kjente meg ikke fra første stund,
Men ble en venn til det siste.
Jeg står ved hennes bolig
Og kjenner sorg.
Hun ble til en bøyg i livet.
Snart skal alle venner få fred,
Og jeg skal male korset.
Jeg skriver de navn som jeg kjente før.
Og jeg glemmer aldri den stengte dør,
Og hennes fortryllende ansikt.
STILLE
Stille er hendene dine,
Stille er bårehav,
Stille er sol og måne.
Ditt smil er som en lampe
Som stråler og ler.
Det stråler fra alle lemmer,
Og du er min kjærlighet.
Stille går hesten i tunet,
Stille er far og mor.
Det er søndag, og høytid i heimen
For søsken, og alle på jord.
Og sangens toner skal stige
I englekor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar