REISE
Hele
livet er en reise.
Ankomst
og avreise,
Avreise
og ankomst.
Vi
bestiller en reise,
Og
møter opp i avgangshallen.
Vi
fester sikkerhetsbeltene,
Og
snart er vi ved målet.
Skyer
og vind legger vi bak oss.
Vinteren
er forbi.
Ved
ankomst er vi nye mennesker.
Bevare
oss for tyveri.
Her
er prisene femdoblet.
Sesongen
er i gang.
Følelsen
for å reise avtar med årene.
De
unge reiser for å oppleve,
De
gamle reiser for ikke å bli igjen.
Alle
reiser et sted.
Det
er skremmende hvor lenge vi lever
Når
vi er i bevegelse.
GAVE
Jeg
fikk en gang en kjærlighetsgave.
Den
var tung å løfte,
Og
en natt var den borte.
Det
er lurt å ta vare på det en får
I
kjærlighet.
Følsomme
hender som gir en gave,
Blir
aldri glemt.
Der
finnes mange slags gaver, men et løfte
Om
å elske i liv og død
Er
en uransakelig gave, et valg
Uten
innpakning.
Side 3
MIDLERTIDIG
Midlertidig reiser vi fra sted til sted.
Det er enkelt å reise
Med tanker og ord.
Å reise på landeveien kan by på problemer.
Jeg reiser uten pass,
Og besøker mine venner i nord.
Jeg har stor interesse for Lofoten,
Som ble utgang og inngang for mange.
Her er jeg midlertidig, en stopp på reisen
Til sørligere farvann.
Jeg har ingen røtter i de mystiske øyer og
skjær,
Men kjenner dragning til fjellene.
Midlertidig sover jeg ute, for å oppleve
Måkeskrik og bølgeskvulp,
Og motorbåtene som skal ut og trekke garn.
Jeg har en følelse av samhørighet.
Kanskje jeg skal komme tilbake en dag,
Og møte min første kjærlighet?
Det er en vakker drøm.
Midlertidig kan jeg leve på den.
I CANADA
Kanskje vil du overse meg.
Fremmede er jo en grå masse, en grå sjø
Som alle reiser forbi.
Uansett er jeg nå her, mellom høye hus,
Og inntar en anonym rolle,
Med brød og vann.
Her er ikke så mange uteliggere,
Og jeg vil prøve en benk i blomsterparken.
Kanskje jeg får fred noen timer.
Jeg skal videre med neste tog.
Side 4
LYS
Jeg er innhyllet i lys.
Likevel er det litt kaldt på morgenkvisten.
Jeg dypper mine hender i fontenen,
Og kjeder meg over bylivet.
Jeg er en veverske fra Vestkysten,
Og har mange år bak meg.
Nå har fabrikken solgt til China.
Tidene har forandret seg.
Jeg er innhyllet i gamle filler,
Og hver har sin historie.
Men jeg kan ikke fortelle alt med ord.
Lyset er grenseløst,
Og menneskene går opp i lyset,
Som fiskeren går opp i havet,
Som veversken går opp i teppe
Som skjuler oss til slutt.
KISTE
Jeg er ikke kistekledd,
Er ikke ferdig med reisen.
Jeg er ikke i ankomsthallen.
Jeg er et frø som flyr med vinden.
Jeg er ikke innhyllet i sjal.
Silken er ikke ferdig.
Salmisten har ikke skrevet verset
Om den siste timen.
Jeg er en fisker på havet, en tjener
På prærien, en skogsmann
Som jobber for sitt brød.
Snart er det lønningsdag.
Jeg er ikke et lys på himmelbuen,
Men et navn i gullboken.
Side 5
KREFTER
Ikke engang morgenlyset kan gi meg krefter.
Jeg går inn i en sirkel av sløvhet,
Motløshet, tap av energi.
Uoppfordret fikk jeg en kjærlighetsgave,
Enn hilsen fra Gud.
At jeg skulle leve med friske skudd i stammen.
Og kreftene kom tilbake. Rommet ble opplyst
Av en usynlig kraft. En bølge av ånd
Skyllet over meg. Og jeg kunne skrive ord
Til et nytt orkesterstykke.
Med nye øyner kunne jeg se landskapet,
Og menneskene ble mine søsken
Som jeg salvet med olje.
Jeg hadde fått de samme kreftene som var
I skapelsen, i ordet som sa: Bli lys.
Og jeg kunne favne hele himmelen,
Og takke for hver ny dag.
Det er min hilsen til jordens ender.
At en blir aldri stiv av lyset. Det er en gave
Til hver den som tror.
ENNÅ
Ennå har jeg ikke sett alt.
Det synes meg helt naturlig
At jeg skal leve til jeg er hundre år.
Flere og flere gjør det, med godt resultat.
De blir ivaretatt, som det heter.
Ennå griper jeg til telefonrøret,
Eller pc-en. Ordene skal frem på en måte,
Så ikke alt hoper seg opp.
Og denne opprydningen foregår hele livet.
Å ha oversikt gir uante perspektiver.
Side 6
EPLER
Det er helt naturlig med epler.
Og det var så bra
Når mac’en hadde eple i fronten.
Da gikk alt så mye lettere.
Men det koster å ha et varemerke.
Jeg tror det koster det dobbelte?
Men mac’en er verdt hver krone.
Den er solid som fjell.
Jeg har en følelse av stolthet
Når jeg skriver om eplehagen heime.
Der var røttene dype
Og hver grein hadde sin spesielle sort.
Bestemortreet var en villapal, sa far.
Men den hadde godt avkom.
Sommereplene var de beste,
Før langt i september.
Som liten kunne jeg leve av epler.
Det var livretten fra grytidlig morgen.
Og alltid hadde jeg noen epler i sengen
Til å sove på.
I dag er epler blitt et slagord for sunnhet.
Altså, bare de uten halvt års garanti.
Epler er som brød, vann og sol,
Med rett mengde kan vi leve lenge.
ROM
Dette rommet er bare et bilde
Av et rom som er mye større, et storslått rom
Med stjerner i taket.
Rommet er fullstendig åpent for vær og vind.
Her ble midnattsmessen holdt
Av paven i Rom.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar